Fortalt av Kajsa Melchiorsen
Søndag 11 september 2011
ved. 19 Sharp, den utmerkede skiw Klitgaard fra kaien i Frederikshavn. Solen skinte og glad vinker jentene var det nok. Noen kom knapt gått i land, men måtte med et flot ungpigespring, de hopper flere centimeter var opp landet. Første stopp var kranen på motsatt brygga. Siden det var godt fylt opp med øl og vann, så gikk det til full trekkspill musikk, forbi den vinkende jenter og utenlandske krigsskip. Nå, skipper, av 9 seilere og en jente på langtur. Det var ikke lenge etter at moloen ble vedtatt, før de ble kalt på øl! Akkurat som vanlig. Da mørket begynte å bryte ut, Det ble for mye for noen av de eldre gentleman, Som de rapporteres umiddelbart til frivakt og gikk til sengs. Resten av oss prøvde oss med landfall og måneskinn seiling. På 5 glass dogwatch, Vi ble kai og vis som vi er, vi valgte å ligge på solsiden. I motsetning til de fleste andre Limfjorden seilere som lå på Aalborg siden. Nå ventet vi bare ved soloppgang, der brua ville åpne.
Mandag 12 september 2011
Limfjorden Bridge åpnet på. 8.10 og vi hadde spist frokost, når de første smarte bemerkninger hadde hørtes. Selvfølgelig kan du ha gode tanker om et lite skip. Men for å forvirre piloteringsmaskines bank med Dune Langgaard sine motor, kan gjøre at Svend vil vurdere å ha batteriet i høreapparatet.
Broene ble krysset, og byssa renses for smuss og kanel og noen andre ting, hvis utløpsdatoen har passert for lenge siden. Den nyutnevnte propagandaminister Villy var da proklamert at hvis Klitgaard skulle ha lovlig catering, så måtte myndighederne hellere tjekke kabyssen nu! Innenfor de andre lagene tok sine runder i byssa. Kanskje det bør også innføres daglig sjekk av renslighet og orden i byssa. For som tyskerne sier; må være riktig!.
Det var fylles frisk diesel, før det gikk til motoren mot Løgstør. Etter en litt regn og vind og lukten av gjødsel landlig idyll, Som vi ankom som noen av de første. Klitgaard var dermed en av de bedre stedene. Rett ved siden av moloen og i nærheten av toalett og bad. Med en lunsjbordet innstilling som var S / S Martha verdig, som ble oppnådd for all glede. Men betydde alt snaps, bjæsk og øl, at det var flere som fikk både gjerde og pund i Asger grønne hovedbok. Med et stemmeflertal på 9, ble forsøkt bestemt, at Villy og Kajsa ville fortsette byssa leder posisjon over fjorden rundt.
Det blåste en frisk bris, dagen fri fra vest.
Uhadada uhadahada.
Det regnet li’ lovlig sterk, til motvind.
Så det var ikke en vær går promenade i. Noen forsøkte å drepe tid med litt sang og noen spill. Andre tok den vanskelige stint, prøver å sove gjennom alle larm i.
Middag var på skipperlabskovs, rugbrød og rødbeter i et stort telt, som har stått, selv om dugg hoppet og danset som en fisk på land. Regnet hadde stoppet og Løgstør snudde nå fra sin mer tørre siden. Som var veldig heldig, for vi ble tilbudt en 10 min togtur rundt i Løgstør ganske gratis. Det var ikke mange som hørte hva mini sjåfør sa i sin salgstricks, før han nådde ordet gratis og usentimentalt satt 11 seilere i hans lille toget. Fra toget ble sett på skip og hus og sett, men ut av eksos på toget kunne gjette toget motor. Etter litt roping og gestikulerer toget ble stoppet om 200 meter fra hvor vi stod på, men bare ut av Klitgaard og ikke langt fra redningshelikopter, som så ut som den prøvde å lande på vannet. Vi gikk om bord og en fire-manns hytte ble fylt med 11, og et trekkspill, banjo, munnspill og vakker sang fra de vakre stemmene. I tillegg en liten drink for å smøre halsen og litt kake for den søte tann. Det ble ikke satt før sjømennene gikk til sengs.
Tirsdag 13. september 2011
Tirsdag eller fredag den 13 legge ut hardt. Knapt hadde dagen begynt, før det begynte å banke og de to første krøp ut fra den varme sengen og inn i Guds frie natur. De siste fendere ble funnet og hadde stoppet banken. Neppe hadde de to første gått til hvile før neste lag meldte seg og ble kastet flere kabler i landlige 11 ledd. og høy. Da vi var fortsatt våken, så vi kan like godt gå opp til frokost. Når teltet åpnet. 6.30 ble den første brødet spises. Nå var det da bare vente på vinden stilnet litt og vannstanden ikke stige mye mer, for så ville vi ligge på kajen og ikke ved kajen. Flere skip forlot kaien, mens vi så på og gikk ned for å få en bit til lunsj.
Rundt pm. 13 venstre Agape og Klitgaard Løgstør, mens Shoemaker og Preben gikk foran til Thisted av land. Flere ganger i Løgstør utvidelse, testet vi om dekket var nært og så at skruen fortsatt snu. Men alle var i godt humør og hadde skum spray testet vår havtøj hvis det var vanntett. Under dekke av sterk vind og bølger, prøvde flere ting på dekk for å unnslippe, men klarte å få fanget. I byssa var den eneste kjøkkenpapir som hadde størst skade, da det begynte å rulle rundt på våte gulv. Det var bare de største skipene, som nådde Thisted i en vind mellom 12 og 23 m / s, og da de sier at størrelsen ikke påvirker. En ting var sikker, noe bør gjøres så det var alt som vann ned masten. Gulv av hytta hadde blitt vasket i saltlake. Men etter alt som salt vann, det var godt å få litt kveldsmat innmat, før vi setter kursen etter en Limfjorden dørvakt på nærmeste taverna. Da prisen på porter var god, hele 20kr, så flottede skipper Jesper sig og gav en omgang. Etter et par bærere gikk tilbake til sin køye og en natt uten pep fendere eller banken fra skipet.
Onsdag 14. september 2011
Turen går mot Struer og det blåser fra vest. Siden bare de største skipene, så det ville være for racing, men promenaden å seile etter brua. Kursen ble satt mot sør og like etter broen var storseil, storseil og fokk satt og velstående det gikk. Imidlertid kreves det første jibb ofrene sine. Klossen røyk av bommen og hoppet tau på bommen, som hadde en skikkelig slakk i fanget og fløy over med et smell. Da bommen skapt av maling på styrbord forblir, siden dette hindret sin videre reise ut i verden. Etter en liten brokk på svensk fra skipperen, at de må gjøre som han sier, hvis de ikke engang huske hvordan bommer. Deretter gikk det gnistret da det var bommet. Enten det var fordi folk kunne plutselig husker hvordan men seilte for seil, eller de hadde begynt å lytte hva skipperen sa, det er gudene vite. Klitgaard fløy start surfing og prøvde hardt å kjøre forbi alle de tre båtene vi fant og det lykkes, men med flere av skipene. Men med Mira lå vi og kjempet for en stund, uten hensikt udsejle henne før vi gikk tom for vann, siden Struer dukket. Men nå var det løp trent for neste dag. Inne i havnen, er regnskapet gjort opp, hvor mange hadde vært gjerde og hvor mange hadde også hasj. For hvis det hadde vært nok overskudd i øl kasse, Deretter ga maten billett i Nykøbing. Men nå måtte jeg lage pølser, for etter bare bare å få kaffe og sjokolade kjeks, så gjennomsyret magen for litt mer fast føde. Det var på tide å tar på forsyninger før seiling til middag på sejlerbixen. De skip som hadde vært i Løgstør på grunn. Vinden var for ankom i Struer, Så nå er hele feltet samlet for felles middag. I Løgstør Steffan ble signert, og han fikk etter middag, æren av å lage kaffe, som det sto på musikk og sang i den store hytta på Klitgaard. Dessverre er det kaffe tynn som te, og det var jammer fra kantene. Men det er ikke lett å være en TV-kokken, når en er allerede på de første påmønstringsdag skiver hennes finger, da han hadde gjort blåskjell. Men det sto i kaken og kaffen, og det var rikelig med.
Torsdag 15. september 2011
Fra Struer mot Nykøbing og det er fortsatt blåst fra vest. Etter en utmerket spejlægsmorgenmad var Steffans kone, Katrine, påmønstret som endagsturist. Hun hadde bakt kaker og brød laget med. Rundt pm. 9 det var på tide å finne moloen og gå av mot nordøst. På vei ut av havnen ble Klitgaard den lille Viking Thor på slep, så hele veien til startstreken var en lykkelig drage i hekken på oss. Dragen ble satt fri og laget litt forsøk på å være klar til å starte. Starten gikk og alle skipene fløy bort, mens Klitgaard var fortsatt sette jib, men lykkes til slutt, og deretter gikk inn i jakten for å fange opp. Det var en fin bris fra vest og vi blir feid unna med rundt 8 knott, vind i seiling og sjøvann på styrbord lønn og dekk. Etter en tid overtok Klitgaard på Else Margrethe, hvor Troels Kløvedal seilte med, og kort tid etter at vi hadde passert dem. Nå har vi fortsatt, som hadde en smak og ønske om å kjøre forbi hele feltet. Ble vedtatt flere mindre fartøyer, men ville ha hjulpet godt på det stedet der de hadde vært i klassen vår 40-25 BT. Knap en sømil før mållinjen ved kabelbukkene før broen, når vi kommer opp på siden av Loa, hadde imidlertid ikke legge all råsejlene. Hadde vi hatt en halv kilometer mer, så ble Loa blitt overkjørt. Men nu blev knaldperlekanonen gjort klar til salut, så det kan høres mer, da det ble avfyrt innenfor brua. Ved Nykøbing innlegget ble kø. Alle går gjennom den trange traktorgraver, selv om det var så mye fare for grunnstøting, når det var 1 meter ekstra vand i fjorden. Dessverre var det ingen fra havnen til direkte og individuell båter nådde oss som var i bassenget utenfor og ventet på Loa hadde gått snudde og gått til kai. Menn bl.a. Martha mente hun godt kunne komme forbi alle andre og smutte forbi Loa i det smalle bassin. Endelig kunne vi andre sniker rundt Loas baugsprydet inn fiskeri hagen. Alle blåskjellanlegg fiskere ble presset opp i et hjørne og det var noen små båter i det andre hjørnet, men etter at de trakk sitt baugsprydet på dekk, så det var rom for Klitgaard i mellom de to gruppene. En fin lukeparkering ble gjort uten bruk av sidespeilene, og da var det fortsatt omtrent en halv meter forut og akterut til andre. Det ble dratt opp litt middag på akterdekket, mens en liten båt fra Lemvig lå utenfor Klitgaard. Nå var vi to biter på dette bryggen. De fleste andre lå tre eller fire på rad. Det var innhentet og etterpå ble laget kaffe kake og funnet. Det sto i avslapping de neste par timer før det var felles som stort telt ved. 19. Men middagsluren forstyrret til noen, da Preben begynte å snu skylightet og andre begynte å forsegle rundt stormasten, Når musikken praktisert utendørs vil. I 3-4 stykker gikk ut for å kjøpe mat litt brød til frokost og noen mer hot dog pølser. Katherine og Stefan kjøpte en flaske av fisk. Men da Klitgaard var et godt skritt bort fra kaien, følte mer at det var bedre å holde et fast grep på flasken for å få det trygt ombord, enn å gi hjelp til Katrina. I konklusjonen deres var; hun kan svømme, det kan flasken ikke. Før middag demonteres Stefan og Katherine, når de måtte gå hjem til Struer og stemme på stortingsvalget. Resten av oss trengte ikke å tenke på hva slags, så vi dro til madteltet. Våre politiske valg ble sjekket før vi seilte bort. Maten var god og rikelig, Det bestod av spareribs, kartofler og salat. Etter middagen musikken var, som var ellers utmerket, akkurat litt for høyt, så selv de som var døve eller hadde glemt høreapparatet, nemt kunne høre musikken fra blues-jaz sangeren Dave, annet trakk mange folk til dansegulvet. Halvparten av folk Klitgaard var da allerede forvridd til en elendig taverna, som dessverre ikke hadde Limfjords Porter. Benny måtte innse at vi kan være for langt borte fra Thisted og deres bryggeri. De var litt lengre i partyteltet til slutt måtte flykte tilbake til skipet for å unnlate å berge et spill tinnitus. Men kvelden var mørk og klokken 22, , Det meste av luften er gått ut av ballongen vår. Den kloke gikk til sengs, var sannsynligvis på grunn av uautorisert mosing mellom klokken. 6 og 6.30 neste morgen. Men det var ikke mye mer enn en halv time før alle hender var på plass i køya.
Fredag 16. september 2011
Fra Nykøbing til Fur, med ingen vind i havnen og bare et løfte om maks 5 m/s på fjord. Fischer mann ble oppdaget og gjort klar og jib ble pakket bort, for nå skal vi flytte sterkt. Frokosten ble spist i komforten av bakre dekk, mens skipper Jesper og Benny ble sendt til skipper møtet. Ut av havnen og vi kom til startstreken, størrelsen på, Jib og Mizzen ble satt. Like før start hørtes fløy Fischer mann opp og ble fort Klitgaard bort fra de andre og opp fra 4 knop til 7 knott. Men akk, dessverre, etter kort tid hadde Fischer mann skrelles ned og erstattet med jib. Det manglet en akterstag på stormasten, Så hvis ikke Fischer mann ble tatt ned så ville Topmast brutt. Vi ville hatt en bedre plassering, om hjort hadde vært oppe. Men nå kunne vi bare se at alle våre konkurrenter og andre skip overtok oss, fordi deres rigg og seil var i orden. Men været var fint, solen skinte og vinden var om. 5-8m/s fra nordvest. Været var bare litt vanskelig å nyte, når alle andre seil dekket solen, mens de passerte oss. Men vi fikk slått på bøyen NV for Fur og kom over en død akterover. De andre skipene gikk lenger fra Fur, mens vi fokusert og fulgt en mer direkte krus fra SV til Ne Bóia bøyen. Dessverre var det ikke mye vind, så det gikk litt sakte. NE bøyen ble avrundet og vi prøvde å lenser, men vinden ville ikke som vi ville, så når vinden sprang, måtte vi gå nær NE glasur på Fur for å unngå å endre kurs radikalt. Til gjengjeld fotografen på punktet sannsynligvis en veldig fin bilde av Klitgaard i fulle seil, og han hadde også et videokamera, ville du kunne høre skipperen banne i svensk av reisen hadde gått så bra i starten med mye fart, Mens det raskt gikk dårlig og sneglefart. Vi ble drept i et saksnummer 7 av 9 skip i klassen vår. Vi ble reddet seil og tøffet mot Fur port. De største skipene hadde blitt tatt opp på kaia og mindre hadde krøpet inn i fiske og seiling port. Det var noen mellomstore skip for sveising og ventet på en plass. Klitgaard chugged over til Loa og spurte om det var rom, men så snart vi var fortøjet, det ble annonsert over radio om at Big Bear ville være Loa. Vi chugged derfor pent bort. Vi fik bakket rundt hjørnet og prajet Hjalm skipperen, men han ville Martha ligge ved siden av ham. Den neste var Zar, men vi var dumme for så vi fortsatte opp til den lille Dan. Men så snart vi hadde bedt dem, det ble annonsert at Marilyn Anne ville ligge med dem. Når vi endelig ringte opp radioen, det ble foreslått at vi kunne ligge utenfor Martha…kanskje. Det var ikke et godt forslag, det ville gjøre oss ikke. 4 i området. Fordi Great Bear ikke hadde trådt, og Marilyn Annes lønning lå højt, så beslutningen var å være på Zar, selv om deres lønn var også godt over våre. Det viste seg ikke å være et problem, når et stykke det kunne bli fjernet, skape fri passasje av våre dekk for deres. Du skulle tro at Dune Langgaard sine fortøyning til Zar var et hemmelig tegn til andre mellomprodukter fartøy. Kort tid etter den siste tro ble styrket, Som var Jens Krogh klar til å bli fortøyd til Klitgaard. Ble kastet noen kabler i landlige og lunsj kom, så gjorde Hansine av Bremen til Jens Krogh. Shoemaker hadde kokte pølser og varmt brød til pølser, og nyrøkt akkurat som vi fikk fra Lemvig-cutter. Mens vi satt med vår fantastiske mat, Ship Lander prøvde å ligge på utsiden Hansine. De var nå litt utrent å være i havn, så det så mer ut som de prøvde å gå tilbake til kaien, foran stævnen på alle os andre. Mens Villy og Asger gikk videre til nærliggende skip å lure utstyr, så måtte Jesper og Benny ut og sjekke om det var sant at det var en trosse, fra en av de andre skip, knyttet til Dune Langgaard sine baugsprydet. Mens baugsprydet ble viklet frihet ble funnet kake og brygget kaffe. Henning var så ivrig etter å få kaffe, at når han var blitt knivstukket koppholder i hånden, han var nesten begynner å helle opp. Han ble imidlertid bremset ned og fikk et krus plassert permanent i kaffen kom ut av beholderen. Det var nå på tide å ligge på dekk og sole seg i solen hele dagen, med en ubrukt kvote på torsk. Trålen ble lagt, men før den første torsken ble dratt i land som Villy hadde blitt startet strømgenerator fordi Klitgaard manglet strøm. Dermed ble det stille idyll ødelagt av støy og oss, og folk gik promenade tur på havnen og i byen. Det var ved middagstid, og det fulgte en øl med middag, Imidlertid kan folk i baren ikke finne ut hvordan å fordele øl før måltidet billetten ble revet og maten levert. En tredjedel af Klitgaard folket ville på kro, men kom til erte krofatter lite når de brukte den fine inngangen. Den andre tredje sto utenfor og snakket, mens den siste tredjedelen enige om at de hadde bedre går til vertshuset. Den siste tredjedelen var både blind og døv til noe annet enn inn, for de passerte Klitgaard folk utenfor uten å se dem. Det var så mange Klitgaard Folk på vertshuset at vi ikke kunne levere inn en fire-manns bord, men ble raskt to tabellene satt sammen slik at vi kunne være der. Dessverre satte lampen nå dumme, men når Kajsa forsøkte å flytte den fra en krok til en andre, Deretter kom en gal krofatter ut og himlede opp; at man ikke bare kunne flytte rundt på ting, uten å spørre, og hvis han skulle komme hjem og flytte noen ting hjemme hos oss. Krofatter flyttet lampen og vi slapp unna juling, men det ble holdt øye med oss av den lokale klientellet. Det er ikke som når udenbyske seilere vil småsamfundet.
Det ville være lørdag i morgen, og det betydde at skipperen Jesper hadde halvparten byssa leder posisjon alene, som Villy ikke hadde tenkt på at Stefan ikke ville seile med hele turen. Denne konserten hadde ikke falt i Jesper og selv om vi prøvde hele dagen for å minne ham om, at det var hans tur i morgen, Nå er han egentlig ikke. Det var bare på kvelden at han fant ut at vi ikke erte ham og ville vite hvilken liste refererer vi til, for han hadde aldri sett.
Det er ellers i byssa på kjøleskapsdøren, lød svaret, da Jesper funnet, som jeg har bare vært to ganger.
Så var det måske på tide du kom der. Vi kan ha behov for å lage et kort for deg, med et kors og et tilbud? kom vittige bemerkninger. Nå har vi fått til å se i morgen om han kunne finne i byssa før han skulle kaptein møte.
Lørdag 17. september 2011
Det var morgen og vi var nå ute på den siste strekningen av Fur til plate. Det var vellykket Jesper finne byssa, men han hadde et par hjelpende hender til frokost, så han ikke skulle være helt alene i den. Fordi det var tre skip utenfor oss, så vi hadde ekstra tid, før vi kunne fell. Men på. som. 9 Vi hadde forlatt Fur og var på vei til motoren ned til startlinjen. Det var en kort overgang foreslått, om vi skal gå for seil ned, men så ville vi nok komme for sent til start.
Mens vi venter på startlinjen ble lagt, Det gjorde den svenske båten til å bli lykkelige eiendomsbesittere av en sandbanke utforsket Hvalpsund. Jesper gledet og ropte håne ord på svensk etter dem. Mens flere andre bord Klitgaard gikk og mumlet noe om, at Klitgaard alltid en tendens til å gå fordi et sted i Limfjorden, så det ville bare være et spørgsmål om tid før vi stod fast. Jesper mente nu, at èn gang skulle være den første, hvor Klitgaard ikke fandt en grund i Limfjorden.
Denne gang var vi klar til start og lå nær linjen da nedtællingen gik. Desværre var der en publikumssejlbåd som absolut ville ligge på startlinjen, så den måtte vi udenom, mens der blev tudet højt af den fra et par andre skibe. Rask gik det af sted og Jens Krogh lå for en gang skyld bag os, men sådan en letvægts sejl(ler), så kunne vi ikke presse dem mere på bøjen og til sidst overhalede de. Nå men så måtte vi jo bare holde alle de andre i vores gruppe agterude. Et eller andet måtte vi gøre forkert, For selv om vi var godt opp på bøyer, Deretter overtok både Bona Billighetserstatningsutvalget og Else Margrethe inn på oss. Målstreken ble dessverre forlagt i forhold til der vi var, fordi vi kjører mer enn det var, så vi endelig nær målstreken måtte gjøre bare en jibb, og deretter en tur å krysse målstreken. Den manøveren kostet oss så det er bare et sted, så vi endte opp på en 5 ut av rommet 9.
Kapsejladsen på Limfjorden Rundt var så slut for i år. Seilene ble tatt, og når vi skal la det. 20 i kveld, så vi ga oss for å vente på at de fleste andre hadde funnet en plass på kaien. Det var også noe underholdning, fordi over radioen hørtes til Ship Lander; Jeg vet, at der ikke er vand nok der. Hvor på de svarede; det har vi fundet ud af. Dermed var de godt plantet på omkring 0,8 meter vand plus lidt højvande, men så fik de da testet om skruen virkede. Mens vi andre frydede os over at det ikke var os, så tog Klitgaard endnu engang pladsen ude på Zar. Nu vidste vi jo hvilken landgangsservice de kunne yde. Endnu gang kom der hotdogs op fra kabyssen samt den sidste døde fisk. Der blev lidt mere underholdning over radioen, imellem Fulton og Store Bjørn. Fulton; Vil i ind og ligge her, når vi er gået?. Store Bjørn; Nej, vi står godt her. Fulton står!?. Store Bjørn; Ja vi står fast.
Der stod i programmet at der var præmieuddeling kl. 18 og mad kl. 19, så vi måtte jo nok hellere være der, hvis der nu skulle falde andet end trøstepræmie af til os. Vi endte med en totalplads som nr. 6 ud af 9 skibe. Men niks ingen ny rebrulle til os. Heldigvis holdt den kedelige taler op, så vi kunne få noget godt mad og da klokken nærmede sig 19 var vi allerede på vej ned mod Klitgaard igen og klar til at sejle til Løgstør. Vi lagde fra Zar og nordpå det gik. Asger og Preben begyndte på den lange ønskeliste til julemanden, over alle de ting som der skulle ændres eller laves ombord på Klitgaard, når der kom tid og råd. Enkelte gik til køjs, mens resten nød den stille lune sommernat, med motorens dunken og morild i bovens skumsprøjt. Ved Løgstør rende blev lommelygterne taget i brug, for nu skulle der findes bøjer, så vi var ikke grunneierne. Det gikk uten mye drama, og til slutt ble vi kai i Løgstør. Et par av festing kom ut for å hilse og Benny var ikke sen til å dytte dem en reklame for Klitgaard. Etter at de ble trisset tilbake til 60-årsdag, da vi gikk til sengs andre.
Søndag 18. september 2011
Det ble reiste seg og plukket opp ruller på bakeriet i Løgstør. I mellomtiden var klar for frokost på akterdekk, hvor Kajsa kunngjorde at det var en Tycho Brahe i dag. Det ble imidlertid, tok ingen større varsel. Da frokosten var fortært, og kirken klokken slo 7, Mens vi stod til sjøs for siste gang på Limfjorden Rundt. For pusler Motoren var nå mot broene i og rundt Aalborg pm. 10.30 Vi var på jernbanebrua. Den vennlige brovakt kjapt kjeft og la oss passere, men vi måtte vente på en slæbebåd og en ambulance, før han ville åpne neste bro. Men så var det tid for litt kaffe og kake. Klokken var ca. 11 da vi hadde krysset den siste brua i Aalborg, og nå gikk det Langerak før vi kom ut med nakke og alle dens blunker lysene. Men før vi krysset Neck tok lunsj på dekk. Det var veldig bra for en østavind, det var mye større bølger ute i Kattegat. Det begynte å rulle litt, men ellers gik det støt for motor mod nord. Rundt Vorså fikk motoren nok, første gikk sakte og gikk så videre til en stillstand. Der vi lå da, og driver vind og bølger. Det ble lød i tanken, men den var tom. Den andre tanken, rundt 200 liter. Det ble gjettet på hvis vi hadde satt for mye på en stagvending, så all oljen hadde løpt fra en tank til en annen og derfor motoren suger luft inn i. Den tomme tanken ble stengt, og motoren startet igjen og bare som en forholdsregel så det var alle seil. Dette var en veldig god trukket, for det var ikke lenge før motoren gikk ut igjen. Det ble besluttet å redde den siste drivstoff til vi var i havn, og deretter gå å seile den siste biten hjem. Det ble kalt hjem til dem hjemme, at vi kanskje ikke engang komme hjem. 17. Det var bare noe vi burde fikse, så vi ville bare være litt sen. Det var nå under fulle seil og rullende bølger i nord, men med 3 knop mindre enn motoren. Vi nådde Sæby og kunne se at det var en anstendig regndusj i butikken før vi ville nå Frederikshavn. Med regn sprakk fikk vi også vind og Klitgaard kom raskt opp og seile 8 knott, mens stormen hylte og gjorde ting og bølgen stod som en gigantisk høy. Preben som hadde gått under dekk på grunn av den snikende sjøsyke, måtte til slutt overgi seg. Fra sin babord side køye, slet han over en bortkommen boks med slepetau og en brus boks, Det var også en ekskursjon. På vei tilbake fra toalettet, Han hadde et klart syn på byssa, og konkluderer med at pinnen ikke ble satt riktig, når kjøleskapet døren var åpen, og alt i den nå lå rullet på gulvet.
Udenfor regnede så meget, at vi ikke kunne se pikkerbakkerne og vi lå næsten ud for Bangsbostrand før vi kunne se lyset på Stena terminalen. Det var først da vi kom tættere på at vi kunne se molelyset. Radioen meddelte os at Sveriges færgen afgik og Norges færgen ankom, men de kunne kun skimtes imellem al regnen. Vi passerede sejlrenden og gjorde klar til at tage sejl ned. De skulle ikke pakkes pænt, de skulle bare ned. Imens gjorde Villy klar til at sidde i motorrummet og pumpe ved håndkraft brændstof over i motoren. Vi rullede godt i bølgerne, mens sejlene kom ned og vi fik vendt Klitgaard om for motor. Men knap lå vi med stævnen pegende mod havneindsejling før motoren satte ud. Hurtigt blev fokken sat og det gik nu for bølger, tomgang og fok, ind gennem havneindsejling. Da vi var i læ af molen blev fokken bjærget og motoren sat i gang igen. Langsomt tøffede vi hen til pier 3 og lagde os til med bagbord. Vi skulle ikke nyde noget af at prøve på at vende hende, med en drilsk motor. Henning stod på pieren og tog imod. Han havde på AIS kunne følge med i at der var sket noget omkring Vorså og var nysgerrig for at vide hvad. Vi sejlbefarne var trætte efter ca 12 timer til søs og glade for at regnen nu endelig var holdt op og at motoren virkede, så vi kunne komme helskindede til kaj. Det blev aftalt at tage hjem hver til sit og så blot lade skib være skib, indtil næste dag.
Snip snap snude, Nå historien ut. Men hvis jeg ikke tror på det som er ovenfor er, så er velkomne til å delta på Limfjorden runde til neste år.
